Jeg er bosatt i Heggedal og har bodd her i sytten år. Som fotograf er jeg selvlært, og dette er min første utstilling. I de siste to årene med pandemi har jeg fotografert mye mer enn tidligere. Hovedsakelig i nærområdet rundt i Heggedal. For å holde humøret oppe, og kroppen vedlike gikk jeg mange turer med kamera. Underveis så jeg på ting. Å fotografere er først og fremst å se, og så forsøke å fange det man har sett. Noen ganger går det, og noen ganger ikke. Noen ganger blir man overrasket over det man ser i etterkant, for det var noe annet og kanskje mer interessant enn det man trodde var viktig når man kikket gjennom kamerasøkeren. Å fotografere er derfor både å se en ide før man tar bildene, så se hva man klarer å finne ut om ideen mens man tar bildene, og deretter i etterkant se hva man klarte å fange. Det er mange teknikker man kan bruke, men felles for dem er at man lett kan og antagelig bør bli overrasket. Det mye terapi i å kunne gå ut og bare se på ting, se skjønnhet i naturen, merkelige ansikter i is og fjell, hvor nydelige hestene er som går på Skjellestad, fuglene nede ved Kistefossdammen, hvor spennende lyset spiller i brua over jernbanen, både natt og dag. Det er som å skape sitt eget lille TV -program i hodet, og noen ganger klare å dele glimt av det med andre.